Drift av kunstisbaner
Drift av kunstisbaner kan i praksis deles i to – drift/vedlikehold av det kuldetekniske anlegget og drift/vedlikehold av banen/isflaten. Det er ulik kompetanse som kreves for disse to anleggene.
Når det gjelder drift av selve isflaten og eventuelt kunstgressdekket, henvises det til boken «Idrettsanlegg – Drift og vedlikehold» utgitt av Byggenæringens forlag i 2013. Denne boken behandler i detalj de fleste sider ved drift av utendørs- og innendørs kunstisflater, og det anbefales sterkt å anskaffe denne. Den kan bestilles på linken: http://www.bnf.as/visbok.asp?id=2&item=332
Figurtekst: Normalt kan et varmegjenvinningssystem for en utendørs kunstisbane dekke mellom 75-90 % av varmebehovet til bygningsoppvarming. Det resterende må dekkes opp med eksisterende spisslast i respektive bygg eller på annen måte
Figurtekst: Energiregnskap for en kunstisbane med varmegjenvinning
Varmegjenvinning fra kunstisbaner
Utendørs kunstisbaner kan bli et energisluk hvis det ikke gjøres tiltak for å redusere energiforbruket – eller gjenvinne overskuddsvarmen fra anlegget. En stor andel av overskuddsvarmen kan gjenvinnes hvis forholdene ligger til rette.
Kunstisbaner er energikrevende anlegg – strømforbruket kan ligge i området 125 – 160 kWh/år pr m² isflate (155 dagers drift) avhengig av klimaforhold. Overskuddsvarmen er i området 450-600 kWh/år pr m² isflate i driftssesongen. En kunstisbane er en stor solfanger og klar til bruk som kan brukes hele året bortsett fra i kuldeperioder.
For å utnytte overskuddsvarmen er det viktig med lokalisering til bygg og anlegg som kan utnytte overskuddsvarmen – og er villig til å kjøpe den. Dette forutsetter vannbårne anlegg i bygningene i nærområdet. Kjøperne av energi bør ligge innenfor en radius av 500-1000 m fra kunstisbanen, og fremkommeligheten for fjernvarmerør bør være god. Ideelle mottagere er offentlige bygg som skoler, idretts- og svømmeanlegg, helse-/omsorgsbygg.
Det er mulig å oppnå investeringsstøtte fra Enova til utbygging av et varmegjenvinningsanlegg. Støttebeløpet vil normalt ligge i området 10-20% av investeringene i varmegjenvinningsanlegg (varmepumpe, rørføringer, ombygginger i lokale anlegg, kundesentraler m.m.).
Det kan også være fordelaktig å organisere et driftsselskap for kunstisbanen som et aksjeselskap registrert som fjernvarmeselskap for å oppnå lav forbruksavgift på deler av strømforbruket til drift av banen. Dette vil også gi fradragsrett for mva.